Hva er det som gjør at jeg ser mer positivt på innvandring enn mange av mine venner?

Hva er det som gjør at jeg, mer enn mange av mine venner, mener det er en plikt å ta imot flyktninger?

Jeg har bodd 2 år i USA på midten av 80 tallet. Der jobbet jeg blant annet på en sjømannskirke. På den tiden flagget mange norske skip ut, jeg traff derfor mange filippinske og kinesiske sjømenn. Jeg og en dansk assistent hentet dem på båtene og kjørte sightseeing, ofte ble de også med til kirken for å smake på norske vafler.
Vi var mer lik hverandre, enn ulik hverandre.

Jeg har hatt mange ulike jobber, og truffet mange spennende mennesker. Jeg har vært med og feiret tradisjonell amerikansk jul, svensk jul og kanskje det mest spennende, jødisk julefeiring. Jeg har feiret Gresk påske, Iransk nyttårs, alle spennende og flotte opplevelser.
Jeg og en venninne var sterkt engasjert da vi fikk vietnamesiske flyktninger i Grenland på 80 tallet. Vi var blant annet med og feiret vietnamesisk bryllup, utrolig flott. Vi ble godt kjent med deres bakgrunnshistorie, en av dem hadde mistet sin søster under flukten fra Vietnam. En annen hadde sett sine foreldre bli drept. En hadde måttet forlate kone og barn.
Og jeg husker jeg tenkte: Vi er mer lik hverandre, enn ulike. De er triste, de er redde, de ønsker seg fred. Det ville jeg også gjort.

Når jeg ser tilbake på hva jeg har vært med på, tenker jeg først og fremst; så heldig jeg har vært, så mye jeg har fått oppleve, så mange flotte mennesker jeg har blitt kjent med.

Fremtiden er slett ikke mørk!
I dag jobber jeg på en arbeidsplass hvor jeg har flere arbeidskollegaer med flerkulturell bakgrunn. Herlige, dyktige, flotte mennesker, med akkurat de samme ønsker som meg. Å leve i et land hvor barna får en trygg oppvekst, et land hvor det er mulighet for utdannelse og jobb, en grei inntekt som gjør at man kan klare seg selv.
Jeg tror at ved å legge bedre til rette for god språkopplæring, utdannelse og jobb, vil mange negative utfordringer knyttet til våre nye landsmenn minske. Ved å se på mennesker med annen kulturell bakgrunn enn oss selv som en ressurs og ikke som et problem, tror jeg fremtiden for verdens befolkning vil se lysere ut enn den gjør i dag.
Dette er verken naivt eller snillisme, det handler om å bry seg, det handler om å ta ansvar. Det handler om å vise tiltro og ikke misstro.
Vi må i langt større grad enn vi gjør i dag, ønske våre nye landsmenn velkommen. Det handler om å løfte våre blikk, det handler om å se våre nye landsmenn med nye briller
Det handler om å slippe dem inn i vår hverdag.

Samtidig skal vi fortsette kampen mot kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap og andre kulturelle regler som tar fra det enkelte menneske retten til å velge selv.

Men først og fremst ville det vær fint om vi kom dit hen at vi ser likheten mer enn ulikheten
Og hva med å se på den ulikheten som er, som et positivt mangfold.
Kanskje kan vi bli bedre på å strekke ut enn hånd, det er utrolig hvor mye godt det kan komme ut av en porsjon nestekjærlighet.


Linda Holien, styremedlem Telemark Arbeiderparti