Heltid!

For litt over tre år siden kom den nye arbeidsmiljøloven. Den ga fagbevegelsen nye våpen i kampen mot ufrivillig deltid. Det har vært et nyttig og viktig verktøy.

La meg fortelle en historie, et lite eksempel på hva det betyr.
"En ung kvinne jobba som hjelpepleier på et sykehjem. Hun fikk bare 24 prosent stilling. Økonomisk klarte hun seg greit, hun ble nemlig stadig spurt om å ta ekstravakter. I praksis jobba hun tilnærmet full tid.

Dette varte over flere år. Det ble etter hvert en vanskeligere og vanskeligere livssituasjon. Banken ville ikke gi henne lån, hun jo hadde ikke fast inntekt. Dermed fikk hun ikke kjøpt seg leilighet. Langt verre var det at hun aldri fikk planlagt samværet med sønnen sin. Hun var jo nødt til å ta de ekstravaktene som dukka opp. Hun trengte pengene."

Den rødgrønne regjeringa endret Bondevikregjeringas forverringer av Arbeidsmiljøloven. Den nye arbeidsmiljøloven sikrer ansatte som henne rettigheter. Når man reellt sett jobber i en større stilling enn den man er ansatt i over en lengre periode, så har man krav på en større stilling.

Ufrivillig deltid er fortsatt et stort problem. I løpet av de siste årene har t tusenvis av kvinner med tillitsvalgtes hjelp fått heltidsstilling. Likevel oppgir fortsatt Fagforbundets medlemmer at kampen mot ufrivillig deltid er en av de viktigste sakene Fagforbundet kan jobbe med.

Ufrivillig deltid er et av de virkelige store likestillingsspørsmålene i vår tid. Hvor ofte har dere hørt om en industriarbeider som jobber deltid? Det er ikke ofte. Men å bli tilbudt en deltidsstilling i hjemmesykepleien, på sykehuset eller i barnehagen er fortsatt veldig vanlig. Mennene får fast jobb og full stilling, kvinnene får vikariater og deltidsjobber.

Kampen mot deltid er kampen for likelønn og like pesjonsrettigheter.
Retten til heltid handler om mer enn bare den enkelte arbeidstaker. Det handler like mye om kvaliteten på velferdstjenestene.

Trygghet og kompetanse kommer med erfaring. En ansatt i full stilling bygger opp den erfaringen langt raskere. Hun blir kjent med de hun skal yte omsorg for. Alle vet hvor mye det betyr for pasienter å ikke måtte forholde seg en masse forskjellige pleiere. Da må vi jo lage et system som legger opp til det. For omsorgens skyld bør vi satse på faste, hele stillinger.
Kampen for heltid blir derfor en viktig sak for Arbeiderpartiet.

Mette Nord, stortingskandidat Telemark Arbeiderparti

Det er stor forskjell på leik og alvor!

Her om dagen deltok eg i ein debatt om innvandring, asyl og integrering på Ibsenhuset. Det var gledeleg å sjå kor mange innvandrerar som hadde møtt opp! I tilegg var det andre politisk interesserte, som til dømes 4 frå FrP som sat på fremste benk og klappa så hardt dei kunne etter FrP representanten hadde hatt ordet. Den klappen trong han, i og med at det var svært få andre som klappa…

Det er stort forskjell på leik og alvor - som Hellbillies syng. Og for meg er det faktisk ein sammenligning på Arbeiderpartiets politikk og FrP sin til tider Donald Duck politikk som Raymond karakteriserte det på valkampopninga vår. For eg tvilar faktisk på om FrP i det heile tatt tar innvandring, asyl og integreringsspørsmålet på alvor, når eg høyrer deira politiske ståstader. Eg må seie eg generelt har vanskar med å stole på kva som faktisk er deira politikk, ettersom enkeltsaker dei vedtok i programmet sitt til stadigheit blir tilbakevist. Er det bare eit leike program, eller er det på alvor?

Eg hugsar veldig godt når me fekk to kurdiske jenter i klassa mi. Det var i 8.klasse, og eg syns det var veldig spennande! Integrering er ein todelt sak, dei lærer om Noreg og vårt språk ,og me lærer av dei! Det tok ikkje mange dagane før eg blei invitert med heim til ho eine. Eg takka ja, og såg fram til å treffe resten av familien hennar. Det besøket skulle gje meg ein heilt ny lærdom, det skulle lære meg at me har utruleg mykje å lære av andre kulturar. For det fyste blei eg tatt i mot omtrent som om eg hadde bursdag eller som om eg var ei superstjerne. Gjestfridomen var til å ta og føle på, og eg rakk omtrent ikkje å komme innafor døra før mat og drikke blei satt ut på bordet. Eg tenkte meg med sjølv at dette var da svært til velkomst! Eg spurte venninna mi i ettertid om dei plaga å stelle til så mykje mat, og vere samla heile familien kvar gong dei fekk besøk? - og ho svara at dei faktisk gjorde det. Det var viktig for dei å ta godt vare på dei som kom på besøk til dei, og det var like viktig å passe på at gjesten fekk både mat og drikke. Me åt og kosa oss, hørde på kurdisk musikk, og dei lærte meg nokre dansar. Det var eit innhaldsrik møte for 14 åring frå Dalen, og eit besøk som fortal meg at me har utruleg mykje å lære av andre.

Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn. Me er i dag eit samfunn som har mange fleire ressursar å ta av, enn til dømes for 100 år sidan. Eg har fleire venner frå ulike land, og det berikar meg som person. Eg lærer så utruleg mykje, og gjennom eit fleirkulturelt samfunn så bidrar det til auke forståing for ulikhetar og kulturar. Dette er bra, dette er ei gode, og det gjer til at samfunnet vårt er eit mangfaldig samfunn.

Det som gjorde at eg blei politisk engasjert for fyrste gong var at eg opplevde rasisme på min egen skule. Eg opplevde å sjå ein ung gut i klassa over meg bli jaga ned over Dalen, og mobba fordi han var brun i huda. Det var faktisk også mitt fyrste utspil i avisa, som kan ligg på nettet den dag i dag. (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.268737). Frå og med den dagen har kampen mot rasisme og diskriminering vore ei svært viktig sak for meg. Eg vil ha eit Noreg der me alle skal kunne vere ulike, men ha like moglegheiter! Eg vil ha eit samfunn som inneheld folk frå ulike land, ulike kulturar, med ulik legning og ulik religiøs bakgrunn. Det samfunnet syns eg me er på god veg mot å få. Arbeiderpartiet er eit anti-rasistisk parti, og eit parti som dei siste åra har gjort svært mykje for toleranse og likestilling i detta landet.

Min store skrekk er at me etter 14. september ska få ein statsminister som vil skape fleire fordommar og mindre toleranse i Noreg, som vil av-likestille landet gjennom å reversere ekteskapsloven, og ta til ordet for at me lever i eit Islamifisert land, og sørge for at Noreg ikkje lenger skal ta eit internasjonalt ansvar ovanfor mennesker på flukt men heller sende dei til Afrika.

Ein ting er at FrP i årevis har marknadsført sine meiningar, men dei har aldri hatt full innflytelse i norsk rikspolitikk. Det er forskjell på leik og alvor. Den dagen deira politikk skulle bli på alvor, vil eg vere genuint bekymra for velferdsstaten vår. Eg vil vere oppriktig lei meg på vegne av homofile som nå på god veg er likestilt med heterofile, eg ville vere oppriktig lei meg på vegne av våre nye landsmenn.

Eg håpar veljarane ikkje ønskjer eit slik samfunn. Eg håpar veljarane heller vil ha eit samfunn som er opptatt av å bekjempe fordommar, og eit politisk styre i detta landet som vil ha økt toleranse og likestilling for alle. Eg håpar at veljarane ønskjer at vår regjering skal få fortsette med det gode arbeide den har starta på, gjennom å gje Jens 4 nye år.

Lene Vågslid, stortingskandidat Telemark Ap.

Valkamp og engasjement

Nå er det bare vel tre veker att til valdagen og engasjementet blir då viktig. Galluptala svingar opp og ned om media er fulle av valkampstoff. Sjølv om gallup er gallup, så skal me ta signala alvorleg. Går galluptalet ned, så er det ei spore til inspirasjon om å legge inn endå meir engasjement fram mot valdagen. Går galluptala opp, og legg seg på eit høgt nivå, så er det heller ingen grunn til å slappe av og vere tilfreds. Det er valet den 14.september som tel.

Det viktige nå er å mobilisere folk til å bruke sin demokratiske rett til å røyste. Folk må ikkje bli passivisert og oppgitt over politikken, fordi enkelte parti er meir oppteken av indre motsetnader og ryktespreiing. Mobiliser folk til val, få dei opp av sofakroken og fortel dei at deltaking er viktig i eit demokrati.

Det borgarlege rotet viser at det ikkje har ei felles politisk plattform for å regjere. Dei bør nå gjere det klart for veljarane at dette er tilfelle. Dersom ikkje, så må dei nå snart fortelje oss det i klar tekst. Arbeidarpartiet har ein plan; nemleg å fortsette med ei raudgrøn regjering. Då skal me vidareutvikle det gode arbeide som me har starta på. Slagordet vårt ”Alle skal med” tilseier at me ikkje er i mål. Me har gjort veldig mykje bra for folk, men enno er det enkelte som ikkje får ta del i den gode felles velferda. Nå må fokus rettast inn mot grupper som ikkje har det så bra – det vere seg fattige, dei som blir mobba, dei som blir utsett for overgrep, dei som ikkje får ta del i ein trygg alderdom og dei som på andre måtar fell ut av det norske velferdssamfunnet.

Arbeidarpartiet er samla og klar til innsats. Dersom me skal få til eit godt valresultat for Arbeidarpartiet i Telemark, må ”by og land gå saman hand i hand.” Dette slagordet vil aldri bli forelda. Det er viktig for meg å streke under at dei som skal representere Telemark, må vere representantar for heile Telemark. Nå er det opp til oss sjølve.

En internasjonal storhetstid med Jonas i spissen!

Vi som er medlemmer i Arbeiderpartiet er enige om at de siste fire årene med en rød grønn regjering og Jens i spissen har ført Norge i en riktig retning.
Også skal vel ikke vi, sosialdemokrater som vi er, fremheve noen framfor andre, men likevel – Jonas Gahr Støre – han er i en særstilling.

Jeg har tidligere sagt litt om opplevelsen for en fersking å delta på Arbeiderpartiets Landsmøte, og høre alle de superflinke talerne, den ene statsråden etter den andre. Jonas Gahr Støre – han gjorde et uslettelig inntrykk. Men det er ikke talen, landsmøtet eller personen som betyr noe, det er alt den norske regjeringen har fått utrettet de siste fire årene som er viktig.
Norge er et lite land, men Jonas Gahr Støre har virkelig satt landet vårt på kartet.
Da USA i tillegg tok til vettet og valgte en president som Obama, kan en begynne å tro på humanisme og menneskeverd igjen.

I disse dager går Norge og USA sammen om å bygge sykehus for ofre for seksualisert vold i ØST Kongo. Hadde det skjedd med Jensen og Bush ved makten? Neppe.
I 2005 uttalte Gahr Støre at hvilepausen i norsk utenrikspolitikk var over, og regjeringen satte seg høye mål, også her.
Et mål var å innføre forbud mot klasevåpen – det har regjeringen klart!
Vi ville øke bistanden til 1% av BNP, det er også innfridd. Bistanden går ikke til diktatorer i Afrika, som Siv Jensen hevder, tøff i kjeften som ho er på de aller svakestes bekostning, de går til vaksinasjon av barn, drift av sykehus og skoler i utviklingsland, fredskapende arbeid, og mye, mye mer.

Skal vi overlate denne arenaen til en borgerlig regjering, så frykter jeg at Norges utenrikspolitikk raskt går i en helt annen og gal retning.

Bjørg Tveito Lundefaret, stortingskandidat Telemark Arbeiderparti

Er det ikke sånn i Spania?

Treåringen og femåringen vår lekte sykehus her om dagen. På sykehuset var det mange senger, doktorer, sykepleiere og mye utstyr til alle de syke menneskene.

Femåringen kom etter hvert bort til meg med noen kronestykker i hånda. Hva skal jeg med pengene?, spurte jeg. De skal du ha for å betale med når du blir syk og må på sykehuset vårt, svarte han. Da måtte jeg forklare at vi ikke må betale penger for å komme på sykehus i Norge. Det er gratis. Uansett hvor mye eller lite penger man har, så kan man komme på sykehus og få hjelp. Sånn er det ikke alle steder i verden, fortsatte jeg, men så heldige er vi i Norge. Er det ikke sånn i Spania?, spurte han forskrekket. Spania er det eneste landet utenfor Norge han kan huske å ha vært i. Nei, svarte jeg. I Spania er det mye større forskjeller. Og i USA, der du også har vært, der må alle kjøpe noe som heter helseforsikring, og hvis du ikke har penger til en forsikring, så kan doktoren nekte å hjelpe deg når du er syk. Så det er mye bedre å bli syk i Norge enn i USA og Spania.

Femåringen aksepterte svaret, tok pengene tilbake, og fortsatte leken. Jeg satt igjen med mange tanker rundt det som akkurat hadde skjedd. Å være født i et så rikt og demokratisk land, er å trekke vinnerloddet. Vi tar det ofte som en selvfølge, men den sosialdemokratiske velferdsmodellen fører til at alle, uansett størrelse på lommeboka, får svangerskapsomsorg, utdanning, omsorg og sykehusbehandling. Og mye, mye mer.

Arbeiderpartiet er garantist for at disse viktige velferdstilbudene beholdes og videreutvikles. Høyrepartiene, med FrP i spissen, ønsker en annen utvikling, der det offentlige bygges ned og private løsninger søkes. Da blir det størrelsen på lommeboka som avgjør kvaliteten på sykehustilbudet hver enkelt av oss får. Og da holder det ikke med de tre kronestykkene femåringen min hadde spart for å bruke på sykehusbehandling.

Hedda Foss Five, stortingskandidat Telemark Arbeiderparti

Politikk for vanlige folk!

Hvorfor skal ikke arbeidsledige få feriepenger? Vi har en god ledighetstrygd i Norge, likevel så betyr det mye når man mister jobb,og plutselig bare sitte med to tredjedeler av lønna..

Den forrige regeringa fra høyresida syns ikke det var ille nok, og bestemte seg for å fjerne feriepengene for de arbeidsledige i tillegg. Så mye for sosial tankegang. Vi i fagbevegelsen var desto gladere da den rødgrønne regjeringa bestemte seg for å gi de ledige feriepengene tilbake. Et godt håndslag til folk som allerede var hardt ramma.

Feriepenger til arbeidsledige var bare et eksempel på kravene LO-medlemmene stilte før valget i 2005. LO kjørte en stor kampanje, der 44000 medlemmer ble enige om hva som skulle være fagbevegelsens viktigste krav til partiene før valget. Svarene fra partiene viste at det var de rødgrønne som sto oss nærmest. Vi er glade for at de har oppfylt så godt som alle kravene våre.

Plutselig kommer NRK på tirsdag med et oppslag om at samarbeidet med LO koster 10 milliarder. Ja, selvfølgelig koster det penger når man oppfyller politiske løfter om arbeidsledighetstrygd, trygg pensjon eller sykelønn og bedrer kommunenes økomomi for å løse viktige velferdsoppgaver, herunder 10.000 nye årsverk i pleie og omsorg.. Det er denne politikken Erna Solberg (H) kritiserer når hun mener regjeringa setter fagbevegelsen foran det som er viktigst.

Vi som både er i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet kan ikke gjøre annet enn å takke Erna for avklaringa fra høyresida. Vi krever mer penger til bedre kommuneøkonomi, så vi kan få bedre offentlige velferdstjenester. Vi vil ha en arbeidsmiljølov som gir trygghet for arbeidstakere. Nå vet vi at Høyre ikke syns det er de viktigste oppgavene. Det bør velgerne legge merke til når de skal stemme.

Mette Nord, stortingskandidat Telemark Arbeiderparti.

Skulen min, din og vår: Fellesskulen

Eit lite, tilfeldig utdrag frå Lene sin studiekalender våren 2009: "Rapport leverast innan Måndag kl 0900. Refleksjonsnotat leverast Tysdag kl 1000. Hugs å les det siste kapittelet i utviklingspsykologien, og øv til framføring av gruppearbeid. Hugs å måle ferdig bildet "min tur til Roma".".

Det er 5. året, og siste året for meg som student ved HIT no. Snart må ein sete seg ned å skrive jobbsøknad. Det er ikkje det at eg ikkje har jobba før. Eg har hatt sommarjobbar sidan eg var 13 år, både som stuepike, butikk tilsatt, bartender og dei siste 4 åra vore tilsett ved turistkontor i Telemark. Men snart skal eg legge inn ein søknad om jobb, på ein skule med bakgrunn i at eg er utdanna lærar.

Den norske skulen er stadig utset for kritikk og angrep frå oss politikarar. Me meiner mykje om skulen, og det skal me. Eg har dei siste 4 åra hatt gleda av å vore mykje i norsk skule, både i klasserom og utanfor, og kvardagen ein møter der er av og til ein heilt annan en den ein les om i avisene. Sjølvsagt er det fleire områder som må forbetrast, men hadde den norske skulen vore så ille som ein av og til får inntrykk av, hadde eg ikkje ville valt dette yrket. Det er eit mangfald ein møter i fellesskulen. På skulane eg har vore har eg møtt mange engasjerte og flotte lærarar og rektorar. Eg har møtt elevar som gledar seg til å gå på skulen, og dessverre også dei som gruar seg. Eg har møtt rolege elevar, og dei som gjev litt meir lyd frå seg enn det som er naudsynt. Ein ting som er heilt sikkert er at i den offentlege fellesskulen møter ein mange forskjellige både vaksne og barn. Som elles i samfunnet. Skulen er god for mange, men ikkje ennå god nok for alle. Det tar me innover oss.

Som snart ferdig lærar, utdanna innanfor praktiske og estetiske fag, ser eg at ein av hovudutfordringane i skulen er å gjere den mindre teoretisk. Nei då, ikkje slutte å lære, men å byrje å nytte teori på ein praktisk måte. Eg har møtt alt for mange elevar som så og sei dett mellom to stolar, fordi skulen er tilpassa dei teoristerke elevane best. Me må legge opp til ein skule som tek vare på alle elevane, både dei sterke og dei som treng ekstra hjelp.
Det programmet som vårt parti vedtok i vår er eit godt program. Det stadfestar blant anna at me skal gjere skulen meir praktisk retta, og ein skal fokusere på tidleg innsats i skulen. Dette varmar både eit politikar hjarte og eit lærar hjarte. Mykje bra er alt gjort i skulen dei 4 siste åra, og om vår regjering får fornya tillitt har eg store forhåpningar til den vidare utviklinga.

Noko av det eg hugsar aller best frå min eigen skulegang, var då me skulle lære om dei norske familiane som emigrerte til Amerika. Kvifor hugsar eg dette betre enn anna? Jau ,fordi me bruka rollespel som ein viktig del av undervisninga. Nå skal eg ikkje påstå at alle er samde i at det er det dei hugsar best, av dei som gjekk i mi klasse, men eg gjer det. Nokon andre hugsar kanskje sløydtimane best, eller timane der me jobba med geometriske figurar. Me var forskjellige, og me hadde gode lærarar som varierte undervisninga si. Og det er ikkje bare det at eg hugsar det fordi det var morosamt, men fordi at eg lærte så mykje. Leik og læring er ein herleg kombinasjon!

Mykje av inspirasjonen min til å velje læraryrket er henta frå mine tidlegare lærarar.

På landsmøtet vårt blei eg huka inn av ein Tv2 reporter som sa at dei skulle lage kandidat video av meg (http://www.tv2nyhetene.no/valg09/velgerguiden/fylke/telemark/ap/lene-vagslid/). Eg tenkte; "Kjære vene, du kunne sagt det litt før, eg har då ikkje forberedt meg!". Eg blei plassert framfor eit kamera, og fekk 2 min. til å fortelje om min hjertesak. Hjertesak! Det burde kanskje vore noko som handla om bistand, verdimessige likestillingsspørsmål eller liknande, men det fyrste eg kom på i farten var: "Min hjertesak er å auke lærartettheta i norsk skule". Eg tenkte for meg sjølv, at dette var kanskje veldig snevert til å gå under tittelen "hjertesak", men i ettertid er eg glad for at eg valte akkurat den saka, og at eg ikkje fekk så god tid til å forberede meg. Det er alt for mange elevar i dag som fell utanom, fordi det er for mange elevar i klassa, på alt for få lærarar. Dette ynskjer eg å gjere noko med!

I innlegget mitt i den politiske debatten på landsmøtet snakka eg om ein elev eg kalla Truls. (http://www.youtube.com/watch?v=ggFxFwHlsWc). Eg skal hugse på Truls i mitt politiske arbeid. Truls, Kari, Gunnar, Amina, Muhammed og alle andre elevar i skulen, når eg skal vere med mitt parti i å forme framtidas skulepolitikk. Eg trur ingenting på utdeling av medaljar, eller effektiviseringstankegangen som Ine Marie Eriksen frå Høgre delar med OECD (fleire elevar pr klasse). Eg har tru på ein styrking av fellesskulen gjennom framleis å sei nei til kommersielle privatskular, gjennom å sette inn innsatsen tidleg for dei elevane som treng det, gjennom å styrke lærartettheta, og gjennom å innføre ein både praktisk og estetisk heildagsskule, for alle og heile eleven.

Det er siste året mitt no, der eg skal levere eksamensoppgåver og skrive ut pensumlister til meg sjølv. Men eg skal ikkje bare gjere det, fram til 14. September skal eg stå på kvar einaste dag for at Noreg får ei regjering som tar skulen på alvor, og som har politikk som vil gagne både dei som går i norsk skule, og for dei som jobbar der. Uansett kva slag bakgrunn dei har, uansett hudfarge, legning eller trusretning. Eg vil oppfordre alle som er opptatt av ein skulepolitikk i rett retning, med fokus på fellesskap, kunnskap, dugleik og haldningar til å stemmer på den raudgrøne regjeringa i haust.

Eit lite utdrag frå Lene sin politiske kalender hausten 2009: "Del ut roser. Stå på stand. Delta i debatt. Gå på husbesøk. Ring avisa om sak. Skriv lesarbrev. Reis på bedriftsbesøk.. Skriv innlegg til bloggsida. Gjer alt eg kan kvar dag for at me skal vinne valet !!!".

Kommunestruktur og velferdssamfunnet

Eit moderne samfunn har behov for ein effektiv og god kommunesektor. Kommunane er nemleg sjølve grunnpilaren i det norske velferdssamfunnet. Det gjeld også det regionale nivået mellom stat og kommune. Det er ei kjennegjerning at ein del oppgåver er for store for dei aller minste kommunane, men kommunestruktur handlar også om kva slags politikk me skal ha i forhold til distriktspolitikk, lokalt folkevald engasjement og ikkje minst i forhold til om me skal ha meir sentraliseringspolitikk.

Dagens kommunestruktur blei i stor grad fastsett med utgangspunkt i Skeikomiteens anbefalingar på 1960-talet. Samfunnet har sjølvsagt forandra seg på alle desse åra. Kommunikasjonane er forbetra og busetnaden har endra seg i meir urban retning.

Mange hevdar at bare kommunane hadde vore større, så kunne fleire oppgåver og avgjerder ha vore delegert ned til kommunane. Det blir også hevda at det er store administrative innsparingsgevinstar ved å slå saman kommunar. Det kan nok diskuterast. Arbeidarpartiet tar til orde for at kommunesamanslåingar bare kan gjennomførast på friviljug basis. Det betyr altså at innbyggjarane i kvar einskild kommune kan vege fordelar og ulemper i slike spørsmål.

I dag er det slik at dei minste kommunane blir kompensert for kostnader ved smådriftsulemper for at dei skal kunne tilby i all hovudsak dei same tenestene som dei store kommunane. Denne kompensasjonen vil mindre kommunar som slår seg saman behalde i ein 10 til 15 års periode. Dette er sjølvsagt noko som kanskje kan stimulere til samanslåing, men vil dette vere eit bindande løfte? Stortingsfleirtalet kan endre seg etter eit val og politiske økonomiske løfter er ikkje juridisk bindande fordi Stortinget kan når som helst endre dette.

Eg ønskje med dette innspelet å få i gang ein debatt om kommunestruktur, ikkje minst når ”Samhandlingsreformen” vil bli ein realitet i 2012. Eg meiner ikkje at det er feil å slå saman enkelte kommunar, men eg er veldig opptatt av å vite kva ein vil med slike prosessar. Spørsmålet er vanskeleg. Effektivitetsgevinsten må målast opp mot fordelingspolitikken, geografi, reiseavstand og utfordringar knytt til lokaldemokratiet.

Trygghet for fortsatt utvikling!

De rød-grønne partilederne har nå lagt fram fundamentet for de hovedføringer som skal prege de politiske prioriteringene i de neste fire åra. Vi har mye å være stolte av, men vi er utålmodig etter å ta fatt på å uløste oppgaver.

Arbeid til alle er et overordnet mål. Vi vil bidra aktivt til omstilling i næringslivet og tilrettelegging for nye og framtidsrettede næringer og arbeidsplasser. Næringspolitikken skal preges av aktivitet og deltakelse, vi vil skape flere grønne arbeidsplasser og satse særskilt på områder hvor vi har spesielle forutsetninger for å være gode, her kan som eksempel nevnes marine områder og utvikling av naturressursene.

Vi vil at staten fortsatt skal ha et omfattende eierskap og virke stabiliserende på norsk næringsliv. Vi vil derfor si nei til utsalg av statlige eierandeler i norske nøkkelselskaper. Vi vil satse på kunnskap og ha et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak.

Vi vil ta arbeidstakerne på alvor. Vi vil derfor slå ring om arbeidstakernes rettigheter. Vi vil intensivere kampen mot sosial dumping og uønsket deltidsarbeid. Vi vil være med på å forme et tryggere og bedre arbeidsliv for alle.

For å sikre høy sysselsetting og høy verdiskapning er kunnskap et nøkkelord. Vi vil derfor sikre at elevene får mer kunnskap og bedre mestring. Vi vil ha flere lærere i skolen med enda mer kompetanse. Vi vil styrke kvaliteten på skolefritidsordningen. Vi vil øke den samlede norske forskningen og styrke kvaliteten. Norsk forskning skal ligge i front på områder hvor vi har særlige forutsetninger. Slik vil vi bygge et enda sterkere kunnskapsnivå for sysselsetting og verdiskapning.

Vi skal være garantisten for alle som trenger barnehageplass skal få det, og vi vil gjennomføre et kvalitetsløft i barnehagene. For å sikre økonomisk likebehandling vil vi trappe opp bevilgningene til ikke-kommunale barnehager i en periode på inntil fem år. Vi vil satse på en mangfoldig fellesskole framfor kommersielle løsninger. Vi vil legge til rette for at barnefamiliens valgfrihet er reell og styrke kvinnenes mulighet for yrkesdeltalkelse.

Mye av dette er ikke revolusjonerende, men er klare lovnader om at vi vil fortsette og videreutvikle samfunnet langs de linjer vi har jobbet etter i de siste fire årene. For de fleste av oss vil kontrastene til disse lovnadene bety svekket trygghet og reduserte muligheter.

Skattelette vil ikke tjene folk med vanlig inntekt, svekkelse av arbeidstakerne trygghet vil svekke arbeidstakerne, en storstilt privatisering av skolen vil svekke fellesskolen vår. Slik kunne jeg fortsatt å lage listen meget lang. Jeg velger meg trygghet og forutsigbarhet som grunnlag for utformingen av politikken for de neste fire åra.

Terje Lien Aasland, stortingsrepresentant og 1.kandidat Telemark Arbeiderparti.

En deilig, kulturell helg!

Det er utfordringer, også i Norge, la det være klart. Men den velstanden, nytelsen og velferden man generelt sett lever i, og mottar goder fra, er absolutt majoriteten i enkeltmenneskenes hverdag i Norge vil jeg tørre påstå.

Denne helgen møtte jeg først 2000 ivrige unge mennesker på Lady GaGa i Oslo. En flott vennegjeng og mange feststemte mennesker sang ivrig med på Po-po-po- pokerface.
Tidlig dagen etterpå er det bluescruise med 60 faglige og politiske kamerater og Notodden Bluesfestival som står for tur. 19000 solgte billetter, festivalstemning fra vannet og helt opp. Roser deles ut til vennlige festivaldeltakere som absolutt er enig med Arbeiderpartiet i og fortsatt sikre et rikt og godt kulturliv.
Lørdagen skulle i utgangspunktet bli tilbrakt på Treungenfestivalen i Nissedal. Festivalen med over 7000 deltakere på lørdagskonsertene. Det var stappfullt her, uttalte Linda Solberg til dagens Varden. Lørdagskveld ble benyttet sammen med gode venner på ølfestival i Porsgrunn – igjen feststemning og glede som var nøkkelen.
Søndag ble høydepunktet da det var duket for toppoppgjør mellom Odd og Rosenborg på Skagerak Arena på Falkum. Med publikumsrekord, og i overkant av 11.000 tilskuere var det en herlig brus av stemning som lå over Skien denne dagen. Riktignok ble det ikke seier, men et uavgjortpoeng som gjorde godt i det lokalpolitiske hjertet.
Som sagt innledningsvis. Det eksisterer urettferdighet i Norge. Det er enkeltmennesker som ikke får riktig behandling eller gode tjenester levert. Men det er jammen mange av oss som har evnen til å kose oss også! Kulturbiten av et individs livslange løp tror jeg er svært viktig. Et forebyggende og rehabiliterende perspektiv, et gledesperspektiv, et fellesskapsperspektiv. Derfor er jeg stolt når statsråd Giske er i rute med kulturløftet 1 for å sikre 1 % av statsbudsjettet innen 2014.
Det er i 2009 en samlet økning under Kulturløftet på 748,3 millioner kroner. Det er jammen en del klarinetter, kulturskoleplasser og frivillighetskoordinatorer.

Vi vil fortsette, forsterke og forbedre – kultur til folket!