Blir vi lurt av markedet? Nå er det snart jul..

Ordet marked og hva det egentlig innebærer har forundret meg mange ganger. Ikke minst har det forundret meg på mandager sånn rundt klokka tolv. Gjennom flere år har nemlig etterspørsel på drivstoff i Grenland blitt så stor at prisene har skutt i været i løpet av en time midt på dagen på mandager. I følge økonomiske termer setter en prisene opp om markedet etterspør mye eller sagt på en annen måte; dersom tilbudet er lite i forhold til det markedet etterspør settes prisene opp. Og motsatt; Dersom markedet oversvømmes av en vare betyr det at tilbudet er høyt og for å bli kvitt varen settes prisene ned. Bare så forunderlig at dette inntreffer regelmessig hver mandag, jeg tror, på alle bensinstasjoner i Skien og Porsgrunn
Egentlig har ikke dette noe med marked og forholdet etterspørsel tilbud å gjøre i det hele tatt. Derimot tror jeg det dreier seg om markedsføring og bruk av pris som et virkemiddel for å trekke kundene til å handle inne på stasjonene om helgene, fri fra stress i en hektisk hverdag. På den måten får de opp omsetningen.

Et annet grep som også er ganske utbredt er kjøp to og få den tredje gratis, eller kjøp fem og få to gratis. I praksis betyr jo det at om du kjøper tre (tredje gratis) får du 33 prosent rabatt eller om du kjøper fem (to gratis) får du 40 prosent rabatt. Men om du kjøper to får du ingen rabatt, heller ikke ved tre eller fire. Om du bor på en liten hybel, ønsker orden og kun har plass til fire flasker i kjøleskapet lønner det seg altså å ta med seg den femte og kaste den i nærmeste søppelkasse. Men butikken får jo opp omsetningen på den måten. Den første varianten med å kjøp to og få den tredje gratis har visstnok blitt møtt av kreative kunder med at; ”egentlig har jeg ikke behov for de to første artiklene, men jeg tar gjerne den tredje som er gratis”. Men den blir vel lur.

Nå går det mot jul og prisene på pakkene som havner under juletreet er verdt en studie når vi kommer til januar. For i januar er det nemlig salg. Da er de varene som ikke ble solgt før jul så lite etterspurt at prisene blir satt ned. På klær vil vi oppleve å kunne få varer som er nedsatt over 50 prosent, noen ganger kanskje opp i 75 til 80 prosent. Vi får boksalg der et glansa mesterverk kan være redusert fra 6-700 kroner til et par hundre kroner. Og vi vil kunne kjøpe elektriske artikler i januar til sterkt nedsatt priser. I hvert fall i forhold til de prisene vi måtte ha betalt om vi kjøpte i desember. Jeg hadde nær glemt å nevne møbelbransjen, men det samme skjer der.

En gang opplevde jeg at en barbermaskin ved en av de store elektriske kjedene i Skien opererte med to forskjellige priser. En stor plakat fortalte om ”JULEGAVEKUPP” til kr 399,- Men på hylla der barbermaskinen låg var det også et lite skilt med pris. Der stod det kr 349,-. Når jeg skulle betale ble strekkoden skanna og – pip – kr 399,- kom opp på kassa. Jeg sa at den prisen var feil for på hylla stod det kr 349,-. En hyggelig ekspeditør gikk for å sjekke, innrømte forskjellsprisinga og gav meg laveste pris. Jeg sjekka ikke der og da om hun fjerna prislappen på hylla, men jeg ble så nysgjerrig at jeg stakk innom et par dager senere og da var prisen på hylla fjernet og bare ”julegavekuppet” stod igjen. Nå tok ikke jeg noen tur innom på nyåret, men om jeg det hadde gjort hadde jeg ikke blitt forundret om samme varen hadde vært priset til rundt 200 kroner. Men litt av poenget er jo at butikken vurderer markedet og finner at til jul vil en høyere pris enn det varen normalt blir solgt til oppfattes som en god pris. Vi er jo i ”julegavekjøpmodus” må vite og da sitter pengene fra desemberlønninga med halv skatt løst. Ikke minst sitter de løst om en har kredittkortet og utsetter hele betalingas til neste år.
(Det der med kredittkort er skummelt og det skal jeg komme tilbake til en senere gang)

Dette med rabatter får meg til å tenke på han som nettopp hadde startet butikk og møtte en kravstor kunde som ville ha rabatt. Den uerfarne kjøpmann spurte en erfaren kollega hvordan han skulle møte slike kunder. Rådet fra den erfarne var at når han prisa varene burde han sette opp prisen med tyve prosent for deretter å markedsføre varen med ti prosent rabatt. På den måten vil både kjøper og selger tjene ti prosent, sa den erfarne.
Når vi nå snart går inn i den søte adventstid og trykket på å kjøpe julegaver øker forventes det jo at det blir både bløte og harde pakker under juletreet. Dersom en tør å bryte med slike forventninger og tradisjoner og i stedet la julegavene bli små, flate og harde (gavekort) vil en kunne ta en tur i butikkene på nyåret og få mye mer for pengene.

Markedet fungerer på den måten. Ganske forunderlig, men slik er det. Sammenhengen tilbud etterspørsel og pris-setting er ikke alltid like enkelt. Det kan virke som om det fins noen der ute i forretningsverden som er ute etter å lure oss, men det har jeg ikke sagt.

Magnus Straume, Telemark Arbeiderparti.

Upolitisk fylkesting?

Rett før fylkestingssamlinga i Telemark den 21. oktober i år, stod der ein etter mitt syn heilt merkverdig leiarartikkel i Vest-Telemark Blad. Emnet var at det skulle gjennomførast eit fylkesting som var omtrent fritt for politikk. Og eg undra meg: Har den som skreiv artikkelen ikkje sett sakslista, eller er der verkeleg så grunnleggande usemje om kva politikk er?

Fyrste døme: Sak 35/09 – Forvaltningsplan for Vannregion Vestviken for planperioden 2010 – 2015.
Ei sak som dreiar seg om for det meste Tokke- og Vinjevassdraget, om tiltak for å trygge reint og godt vatn, tilstrekkeleg vassføring for fisk og anna liv, med balansert omsyn til dei mange reguleringar som kraftutbygging osfr. har ført med seg. Ei sak med store miljømessige, praktiske og økonomiske konsekvensar og eit svært langsiktig perspektiv. Øydelegg vi ei vasskjelde eller eit vassdrag, er ikkje skader bøtt i morgo. Oppretting kan ta år.
Etter mitt syn er dette ei sak med stor politisk rekkevidd. Ja, korleis vi tar vare på vassressursane våre er ei sak av bokstaveleg tala globale og skjebnesvangre dimensjonar.
Det er mogeleg å hevde at dette er noko som grunneigarar og kraftverk kan taka seg av utan politisk innblanding, men å ha ei slik vinkling er i høgaste grad politisk, den også. Ei så grunnleggande liberalistisk haldning trudde eg ikkje Vesleblad står for.

Neste døme: Sak 36/09: Eventuell drift av multimediabuss for barn og unge i Telemark. Bokbuss har vore eit godt tilbod for bygder og grender, skular og lokalsamfunn, born og vaksne i Telemark i fleire tiår. No var bokbussen si tid omme, kan vi finne nye måtar å drive aktiv distribusjon av litteratur og kultur til heile Telemark?
Det er ubegripeleg at ikkje Vesleblad ser dette som ei politisk sak. Men det kan sjølvsagt hende at avisa ikkje ser det som viktig med kulturpolitikk og distriktspolitikk. Også DET er imedan eit politisk standpunkt.

Sak 37: Likestilling mellom kvinner og menn i Telemark fylkeskommune. Korleis skal fylkeskommunen oppføre seg som arbeidsgjevar for å sikre likestilling og hindre kjønnsmessig og anna distrkiminering blant våre tilsette, og bidra til å rekruttere fleire menn til ”kvinneyrka” og fleire kvinner til ”mannsyrka”? Og vi vil sikre likelønn.
Om ikkje dette er politikk, kva er det då?

Og eit siste døme, sak 41: Fylkeskommunalt eigarskap i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er eit heilt vesentleg, hittil heilstatleg eigd, verktøy for næringsutvikling, nyskaping, bedriftsetablering osfr., særleg viktig for distrikts-Noreg. Gjennom at fylkeskommunane går inn som del-eigarar er ambisjonen å få til eit meir effektivt og samstundes nærare verktøy som i endå større grad er i stand til å taka omsyn til dei spesielle utfordringane som til dømes næringslivet i distrikt-Telemark kjenner og møter. Om ikkje distriktsutvikling og næringspolitikk er politikk, då undrast eg også.

Det bør tilføyast at eit vesentleg innslag i programmet på fylkestinget var dei regionale forskningsfonda som skal etablerast, og der vi gjennom politisk styring bør kunne stimulere til forskning som i endå større grad bidreg til utviklinga i vårt fylke og vår del av landet. Det sist nemnte var av orienterande og drøftande karakter som ei førbebuing av det nye politiske nye ansvaret vi får i slike fond. Eg vel å tru leiarskrivaren ser det politiske i at politikarar skolerer seg og freistar å bli best mogeleg kvalifiserte for nytt ansvar. Alternativet er jo at byråkratiet eller marknaden styrer endå meir.
Den som interesserer seg for det politiske arbeidet i det folkevalde organet Telemark fylkesting, kan elles ved sjølvsyn fylgje møta på direkten, eller i opptak, via Internett. Gå berre inn på fylkeskommunen sine heimesider og klikk vidare. Det gjev grunnlag for kvar einskild til å gjera sine eigne, sjølvstendige og vel grunngjevne refleksjonar.

Jørund Ruud, gruppeleder Telemark AP

Til å bli glad av!

I våre politiske program kan vi lese intensjoner om å ta barn og ungdom på alvor og etablere systemer slik at barn og unges meninger kan høres.
I min kommune flere ganger gjort de nødvendige vedtak for å etablere demokratiske organ for barn og unge. Siste vedtak i kommunestyret lyder slik:

”Med bakgrunn i tidligere vedtak i kommunestyret og det nylig vedtatte delegasjonsreglementet ønskes det etablering og gjennomføring av aktive demokratiske organ hvor barn og unge i Notodden kommune får rett og mulighet til å utøve reell innflytelser på saker som behandles i kommunen”

En klok beslutning, men hvordan kommer vi videre? Hvordan få til et demokratisk organ som barn og unge vil bruke? Gidder de å bry seg med politikk? Er de opptatt av samfunnet rundt seg?

Et utvalg av kloke voksne har lagt til rette for to ungdomskonferanser der valgte representanter fra alle skolene i kommunen har hatt alt ansvar for tilretteleggelse og gjennomføring. Målet var å komme fram til en modell for ungdomsdemokratisk organ.

Etter resultater av workshops og flertallsvedtak har de levert dette resultatet:

1. Hvorfor er det viktig med ungdomsråd?

Vi må være med å bestemme vå egen framtid.
Det er viktig at politikerne vet hva ungdommen mener.
Vi må ta opp saker som engasjerer oss.
Alle skal ha det bra på skolen og andre steder.
Vi blir mer glad for å bo her og flytter ikke når vi blir voksne.
De voksne har ikke alltid greie på hva vi unge tenker. Vi må ha en rett til å si vår mening og bli hørt.
Vi kan forbedre mye ved skolene og ellers i samfunnet.

2. Hva skal til for at vi lykkes med ungdomsråd?

Alle skal kunne si sine meninger, argumentere, være positive og støtte andre sine meninger.
Vi må samarbeide og alle skal høre på alle.
Vi skal prioritere de viktige sakene.
Elevrådene må fungere og skolene må sette av tid til å diskutere sakene.
Det må tilstrebes å få en blanding av kjønn og alder.
Vi må ha faste og regelmessige møter.
Det må være en sekretær fra kommunen som er behjelpelig og som er med på møtene.
De som sitter i ungdomsrådet må gjøre noe med forslagene som kommer slik at vi kommer videre med sakene.

Dette sier elevene fra 7. klasse til og med videregående skole.
Jeg opplever at de er en gavepakke til vårt lokale demokrati, at de kan bidra med nytenking og berikelse i de politiske debattene og sikre vedtak som er bredere forankret.

Det er til å bli glad av!

Lise Wiik, ordfører Notodden og nestleder Telemark Arbeiderparti.

Det er november og det er....

Budsjett tid !! For alle som er folkevalde så inneber november og desember ikkje bare juleplanlegging og handtering av vinterføre, men altså det årlege budsjettarbeidet.
Kva vil ein prioritere, kvar vil ein auke og kvar vil ein kutte? Det er ei spennande tid å vere folkevald i!

E-post innboksen min har i det siste vore noko fullare enn vanleg. Nokre dagar har eg faktisk fått så mange e-postar at eg har måtte utsett nokon til neste dag fordi eg har ikkje hatt sjans til å lese gjennom alle. Desse e-postane er ikkje eit resultat av at eg har gjort noko nemneverdig altså(!!:)), snarare reaksjonar på fylkesrådmannens forslag til skuletilbod for 2010/2011. Det skal vere sikkert at skuletilbodet for dei vidaregåande skulane i Telemark engasjerar mange, og at dei ulike tilboda som vert gjeve betyr mykje for både kommunar, næringsliv og ikkje minst elevane sjølve. Eg har fått e-post frå utruleg mange som har hatt meiningar om dette, og bare så eg har sagt det her: eg har stort sett lese alle saman ,men ikkje hatt høve til å svare alle. Som om du som les dette var ein av dei som sendte meg e-post, så vil eg bare seie at eg set stor pris på engasjementet og innspela som har kome! Eit lite tips neste gong kan vere å sende litt meir kortfatta e-postar, sidan nokon var i overkant lange og med opp til 10 vedlegg…  Då har eg betre muligheit til å få lest det som kjem! 

Telemark Fylkeskommune sin økonomi gjer at vårt politiske handlingsrom er noko avgrensa. Det er stort press, spesielt på kompetansesektoren. Fylkesrådmannen legg opp til eit stort kutt på denne sektoren, samtidig som ein er villig til å bruke 24 millionar kroner på å innføre gratis berbare datamaskiner til alle elevane i vgs i Telemark. For meg så blir det noko som skurrar her. Er det riktig at ein skal kutte i skuletilbodet, i rammetimar for skulane, eventuelt også måtte kutte i lærarar, men ta seg råd til å innføre gratis berbare datamaskiner? Etter mi meining kan aldri teknologi erstatte ein lærar, og teknologi kan ikkje demre opp for eit smalare skuletilbod. Vi skal sjølvsagt vidareutvikle oss på IT-sida, men etter mitt syn er det mange andre måtar å gjere det på enn kun gjennom dette forslaget.

Om vi ynskjer å styrke kompetansesektoren i Telemark er det avgjerande at vi legg til rette for eit breitt og godt skuletilbod i heile fylket. Vi veit godt frå før at ein av dei viktigaste grunnane for å førebygge at elevar fell ut av vidaregåande utdanning er at dei får oppfylt sitt 1. ynskje og at reisevegen ikkje er for lang. Dersom ein legg opp til at skuletilbodet i Telemark vert smalare så satsar vi ikkje på det vi seier i mange vedtak som er gjort om å jobbe mot eit auka fråfall. Dette er mykje av grunne til at Arbeiderpartiet i hovedutvalet for kompetanse fremma eit endringsforslag til rådmannens forslag, der vi blant anna foreslo å oppretthalde realfaglina ved Vest Telemark Vgs, Elektrofag ved Rjukan Vgs, TAF tilbodet ved Porsgrunn Vgs , og Service og samferdsel ved Kragerø Vgs. I tilegg til dette foreslo vi å opprette ei ny line ”Anleggsteknikk” ved Lunde Vgs. Dette vart vedtatt av utvalet!

Ein vert for litt sektorpolitikar når ein skal jobbe med budsjett, og for min del som medlem av hovedutvalet for kompetanse i Telemark, skulle eg sett at det vert disponert fleire ressursar til kompetansesektoren. For meg er det, tru det eller ei, faktisk viktigare med utdanning enn med veg. Misforstand ikkje! Klart skal ein au ha betre vegar, og ein skal vedlikehalde og bygge- men kompetansesektoren er desidert fylkeskommunens viktigaste oppgåve! Men det er klart - det er ikkje ei enkel oppgåve å skulle ta i mot mange fleire kilometer med veg frå staten, samtidig som ein har eit svært etterslep allereie på eksisterande fylkesvegar, og ein har stram økonomi. Eg ser den! Eg syns det bare er for gale å skulle kutte på budsjettet for kompetanse, når vi veit at det vi eigentleg treng er å styrke det. Ein kan faktisk òg seie at vi har eit etterslep på dei vidaregåande skulane i Telemark, og det er ei utfordring. Særleg med tanke på at vi får ei auke på 100 elevar til neste skuleår. Det blir vertfall for meg heilt uaktuelt å bruke 24 millionar kroner på berbare datamaskiner til alle elevane, som vil bli ein stort utgiftspost år etter år, medan ein kuttar i kompetansesektoren generelt. Eg håpar verkeleg at dei som sit i posisjon i Telemark vil sjå dette når vi skal behandle budsjettet i fylkestinget i desember. Ein berbar PC kan ikkje erstatte ein lærar, eller eit breitt og godt desentralisert skuletilbod.

Lene Vågslid, Telemark Arbeiderparti.

Valg, finanskrise og stengte dører.

Valgkampen er over og endte med et historisk godt resultat for Telemark Arbeiderparti. 3 på tinget og 41,7% oppslutning er jeg særdeles godt fornøyd med. Det hadde vært rimelig å sende en rød rose til hver og en som bidro til å oppnå et slikt fantastisk resultat, men jeg skal avstå siden vi delte ut 27.000 røde roser i Telemark i forbindelse med valget. Jeg nøyer meg med å sende tusen gratulasjoner og mangfoldige tusen takk til alle som bidro.

Nå er vi endelig i gang med stortingsarbeidet. Jeg har fått et stort oppdrag med å lede det næringspolitiske arbeidet. Det er og kommer til å bli spennende og krevende. Et bredt saksfelt skal læres og nye kontakter skal opprettes. Det er vel egentlig det som gjør politikken spennende, nye utfordringer og søken etter løsninger på framtidas utfordringer.

Rune Bjerke som toppsjef i DnB NOR ASA avblåste finanskrisen for noe tid siden. Jeg er gjort kjent med at vår allmenne oppfatning av finanskrisa ikke er identisk med det som Bjerke definerer inn under begrepet. Uansett definisjon så er jeg av den bestemte oppfatning at næringslivet på et generelt grunnlag nå har behov for en langt mer aktiv finansnæring. Mange får ikke finansiert sine næringsrelaterte prosjekter.
Årsaken skal vist nok være at det er noe mer usikkerhet knytta til prosjektene i dag enn hva det var før ”finanskrisa”. Finansnæringen sier at de ikke har endret kreditt og risikostrategi, men at prosjektene er mer usikre i forbindelse med den globale lavkonjunkturen som nå rir oss i hverdagen. At enkelte prosjekter nå er mer eksponert for risiko tror jeg på, men ikke alle vel? Selvfølgelig ikke. Det finnes mange gode næringsprosjekter som bør bæres fram akkurat nå. Nye næringsgrener innenfor miljø og klima er viktig og har framtidas muligheter i seg. I tillegg er det viktig at næringsgrener der Norge har fortrinn får muligheter slik situasjonen nå er.

Et område hvor Norge har fortrinn basert på tradisjon, kunnskap og vilje er innenfor det maritime miljø. Verftsindustrien, offshore bedriftene og leverandørindustrien møter nå utfordringene som følge av ”finanskrisa”. Det ser ut til å være et faktum at næringen vil møte en krevende tid. Noen bedrifter skal nok bort, men ikke alle. Det blir derfor særdeles viktig at finansnæringen sammen med det virkemiddelapparatet som myndigheten har etablert utnyttes slik at vi kan ha vekstkraft i denne viktige industriklyngen når markedene igjen tar seg opp.
I Regjering og Storting vurderes alle muligheter for å avhjelpe situasjonen uten å gunstig holde liv i noe som allerede er dødt. Skal vi klare utfordringen må alle parter bidra. Det gjelder bedriftene, de ansatte og myndighetene. Uavhengig av dette må også finansnæringen i sterkere grad på banen. Det burde jo ikke være det store problemet så lenge Rune Bjerke har avblåst finanskrisa

Situasjonen er nok litt annerledes allikevel. Finansnæringen kan virke som litt redd for næringsrelaterte prosjekter. Det er i hvert fall at jeg daglig får tilbakemeldinger om at finansnæringen har tilnærmet stengte dører for næringslivet! Mitt spørsmål blir derfor til DnB NOR og andre i finansnæringen; hvorfor stengte dører så lenge finanskrisen er avblåst?

Terje Lien Aasland, leder Telemark Arbeiderparti.

Regjeringen har ambisjoner.

I Demensplan 2015 ” Den gode dagen” som kom ut i 2008 har regjeringen ambisjoner om å bedre tilbudene innen demens omsorgen adskillig. Innen 2015 skal alle landets kommuner kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens, enten i eget hjem, i sykehjem eller som dagtilbud.
Videre i planen kan man lese at ”pårørendeskoler og samtalegrupper bør være tilgjengelig i hele landet”
Kunnskapsgrunnlaget for å utvikle gode tiltak og tjenestetilbud til mennesker med demens skal være vesentlig styrket gjennom forskning og utviklingstiltak.

Tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen fikk diagnosen Alzheimer 51 år gammel. Laila Lanes, journalist i NRK,gift med Jan Henry har skrevet boken ”Skynd deg å elske”

Kort fortalt handler boken om de mange utfordringer de sammen og hver for seg møter i tiden før og etter at Jan Henry har fått diagnosen Alzheimer.
Dette er sterk lesning, jeg anbefaler lommetørkle i umiddelbar nærhet.
Som leser deler jeg boken litt i to, den ene delen handler om to mennesker som kjemper for ” å holde sammen når dagene mørkner” (undertittelen på boken) Den andre delen gir meg et bilde av den store maglen på tilbud til unge mennesker med demenssykdom.

Leila Lanes har også lest Demensplanen 2015 ” Den gode dagen” Hun ser noe som mange av oss umiddelbart ikke ser: I planen finnes ikke mye om unge med demens og hvilket tilbud de skal få.
Man tenker nok at tilbudet skal være det samme for dem som for eldre skriver hun i boken.
Hun påpeker videre at hun registrerer at regjeringen lover å iverksette en treårig nordisk utviklingsprogram for yngre personer med demens.
Dette programmet skal ha som mål å få økt kunnskap om belastning hos barn og ektefeller til yngre personer som utvikler demens, kartlegge og iverksette tiltak som gir ektefeller og barn bedre informasjon om demensykdom, utvikle gode modeller for utredning og oppfølging av yngre personer med demens. Videre skal programmet omfatte kartlegging og evaluering av de erfaringer som er gjort i Norden med ulike gruppeilbud, dagtilbud og døgntilbud spesielt tilrettelagt for yngre personer med demens. Programmet skal også innhente kunnskap om barn og ungdom som har foreldre med demens og finne frem til tiltak som kan bedre livskvaliteten for familien.
Spesielt glad er Leila for at regjeringen også ønsker å legge bedre til rette for at omsorgsarbeid til personer med demens kan kombineres med yrkesaktivitet.
Det skjer forhåpentligvis noe skriver hun i boken.
Les boken folkens, demenssykdom kan ramme oss alle. Boken oser av kjærlighet, men slik jeg ser det, også litt frustrasjon over manglende tilbud, spesielt til yngre mennesker med demens. Kommunepolitikere, vi har en jobb å gjøre.

Linda Holien, styremedlem Telemark Arbeiderparti.