Er digitale læremidler et sesam-sesam?

Når det gjelder digitale læremidler i videregående opplæring er det et stort fokus på innsparing, mens kvalitet og kvalitetssikring av slike læremidler ofte ikke nevnes.

Egentlig er dette ganske bemerkelsesverdig særlig fordi visjonen for prosjektet om utvikling av digitale lærermidler (NDLA) har vært at disse ”kan muliggjøre at digitale læremiddel kan erstatte tradisjonelle lærebøker”, sier en håpefull fylkesrådmann i Telemark i sin saksutredning. Her lukter det innsparing lange veier.

Hvis en slik erstatning skulle bli tilfelle, blir det desto viktigere med kvalitet og kvalitetssikring av disse nye læremidlene. Jeg er for øvrig dessuten ganske sikker på at besparelsene ikke blir så omfattende som det så håpefullt antydes av Telemarks fylkesrådmann.

For det første er mesteparten av de digitale NDLA-ressursene som er tilgjengelige på nettet slett ikke gratis slik det ofte sies. De er bare åpent tilgjengelig for alle. Noe er gratis fordi det består av ting som ligger til fri bruk på nettet eller som NDLA har fått lov til å bruke vederlagsfritt. Det meste er imidlertid enten produsert av frikjøpte, lønnede NDLA- lærere eller ev. produsert av andre etter anbud eller innkjøpt gjennom felles anbud.

Det er faktisk slik at de tradisjonelle lærebokforlagene har vært tilbakeholdne med å tilby nettopp de gode ressursene til NDLA fordi de ønsker å bruke dem som nettressurser til sine egne bøker eller selge dem separat. Et eksempel er det Aschehoug har gjort med LOKUS.

Digitale læremidler koster en god del å produsere, og de har begrenset holdbarhet. Derfor gjelder det å maksimere bruken av dem i den perioden de er faglig og ikke bare teknisk oppegående.

Dette setter igjen store krav til tilgjengelighet for alle elevene både når det gjelder pc’er og nettverksløsninger og ikke minst drifting og driftssikkerhet på den enkelte skole. Verken tilgang på utstyr for alle elevene, opplæring av lærere og elever eller drifting og infrastruktur er gratis. Dette må tas med i regnestykket som dermed ikke blir så besparende som man kanskje kan få inntrykk av.

En annen interessant problemstilling innenfor kvalitetssikring av NDLA-læremidlene er forskning på hva som gir størst læringsutbytte:

 Digitale ressurser
 Læreboka
 Eller en kombinasjon av begge

Ved ensidig bruk av digitale læremidler mister man noe av det beste i klasserommet: nemlig samspillet mellom lærer og elevgruppe og muligens også mellom elev og elev. Jeg mener det her er svært viktig at vi ikke går fra den ene grøfta til den andre. Tilpasset undervisning til den enkelte elev vil i framtiden antakelig fordre en kombiløsning av lærebok og digitale læremidler.

Vil vi da overhodet spare noe hvis man både skal beholde læreboka og samtidig utvikle de digitale?

Kanskje?

Ved tilgang til begge deler treffer vi ganske sikkert flere elever på en god måte, slik at flere vil fullføre videregående skole.

Men også organiseringen av lærebøkene står antakelig foran en revolusjon i framtida.

Jeg tenker da på de nye digitale lesebretten for eksempel Kindle. Her er det plass til ”tusenvis” av bøker som lastes ned elektronisk på et øyeblikk etter behov. Et slik lesebrett vil innebære store besparelser i kostnader i forhold til den trykte læreboka både i forhold til trykkeutgifter, distribusjonsutgifter og oppgraderingsutgifter.

Dere tror vel kanskje forlagene er interessert? Etter hva jeg forstår har interessen vært rimelig lunken til nå. Men jeg er overbevist at dette kommer. Foreløpig er det lagt ut over en million bøker til nedlasting på Kindle – bøker som er fri for copyright. Flere kommer til etter hvert ettersom avtalene blir klarert. Flere utgaver av lesebrett kommer også.

Hovedpoenget er at vi skaffer en best mulig og en variert læremiddeltilgang for samtlige elever til en akseptabel pris for det offentlige. For elevene skal læremidlene som kjent være gratis. Det er Arbeiderpartiet klokkeklare på.

Derfor er det selvfølgelig svært viktig at Telemark fylkeskommune er med i ordningen til NDLA og øker støtten til 20 prosent. Det er nå de 18 fylkene har hånden på rattet når det gjelder utviklingen her, og det er bra at Telemark er med. Telemark Arbeiderparti ønsker ikke å stå utenfor en slik utvikling. Men at besparelsene blir så store som det antydes tror jeg ikke vi skal ha forhåpninger om.

Mette Ofstad, styremedlem Telemark Arbeiderparti.