Innvandring er en av brannfaklene i norsk politikk. Sjelden utløses så såre, aggressive og verdiorienterte debatter som når innvandringspolitikk skal diskuteres.
For Arbeiderpartiet og mitt vedkommende er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Når verden er på flukt, skal Norge ta ansvar, men da er det helt essensielt at man har en restriktivitet som gjør at man hjelper dem som faktisk trenger det.
Regjeringen har gjort grep, ved to ulike anledninger hovedsakelig for å effektivisere asylinstituttet. Ingen instanser eller individer tjener på et opphold i mange måneder før man får et avslag, og må forlate Norge. Her må vi bli enda bedre. Et liv som er på vent er ikke et godt liv.
Selv bor jeg som nærmeste nabo til flere deler av et desentralisert asylmottak. Sjelden har det vært roligere og hyggeligere i vårt nabofellesskap. Men den ”sett livet ditt på hold” tankegangen som mine naboer nå lever i, synes jeg er forferdelig.
Men er løsningen å si ”Stopp – her er det kun rom for nye etnisk, hvite, ariske nordmenn?”
Nei, ikke etter min oppfatning. Vi har ikke valgt å være en del av en verden, men vi må åpenbart forholde oss til det, med de konsekvensene det innebærer.
Eksempelvis innebærer det at klima, krig og konflikter utløser store grupper mennesker i en fortvilt situasjon med behov som ikke blir dekket. Da kommer tusen kroners spørsmålet: Hvem har mest behov for beskyttelse?
Jeg mener det er integreringsdirektoratet med god hjelp fra FN som har best kompetanse her. Opposisjonen i bystyret i Skien mener ikke det. Faktisk foreslo Frp, H og KrF at man skulle ”sile” innvandrere som skulle bosettes i Skien. Føler den ordinære menigmann til å definere hvilken krig som er blodigst, hvilken familie som er ”mest på flukt” eller hvilket land som har størst grad av diktatur?
Eller er dette en oppgave våre fagpersoner bør definere.
Ut fra media kan det være mange synspunkter på hvilke nasjonaliteter som preger kriminalitetsstatistikken, men er det likevel representativt for en nasjons mennesker at noen er kriminelle? Er ikke en drittsekk en drittsekk uansett hudfarge eller etnisk
bakgrunn? Jeg vil iallfall ikke bli tatt til inntekt for enkelte nordmenns trusler, vold eller kriminelle handlinger, kun fordi jeg tilfeldigvis også er norsk?
Fokuset i innvandringspolitikken ligger klart. Vi skal ha en human, men restriktiv asylpolitikk. Det betyr en tankegang basert på individualitet fremfor nasjonaliteter sett opp mot hverandre. Vi har alle noe å lære, enten det er mexicansk mat, ugandisk høflighet eller nordmenns effektivitet – sammen er vi sterke.
