Blir vi lurt av markedet? Nå er det snart jul..

Ordet marked og hva det egentlig innebærer har forundret meg mange ganger. Ikke minst har det forundret meg på mandager sånn rundt klokka tolv. Gjennom flere år har nemlig etterspørsel på drivstoff i Grenland blitt så stor at prisene har skutt i været i løpet av en time midt på dagen på mandager. I følge økonomiske termer setter en prisene opp om markedet etterspør mye eller sagt på en annen måte; dersom tilbudet er lite i forhold til det markedet etterspør settes prisene opp. Og motsatt; Dersom markedet oversvømmes av en vare betyr det at tilbudet er høyt og for å bli kvitt varen settes prisene ned. Bare så forunderlig at dette inntreffer regelmessig hver mandag, jeg tror, på alle bensinstasjoner i Skien og Porsgrunn
Egentlig har ikke dette noe med marked og forholdet etterspørsel tilbud å gjøre i det hele tatt. Derimot tror jeg det dreier seg om markedsføring og bruk av pris som et virkemiddel for å trekke kundene til å handle inne på stasjonene om helgene, fri fra stress i en hektisk hverdag. På den måten får de opp omsetningen.

Et annet grep som også er ganske utbredt er kjøp to og få den tredje gratis, eller kjøp fem og få to gratis. I praksis betyr jo det at om du kjøper tre (tredje gratis) får du 33 prosent rabatt eller om du kjøper fem (to gratis) får du 40 prosent rabatt. Men om du kjøper to får du ingen rabatt, heller ikke ved tre eller fire. Om du bor på en liten hybel, ønsker orden og kun har plass til fire flasker i kjøleskapet lønner det seg altså å ta med seg den femte og kaste den i nærmeste søppelkasse. Men butikken får jo opp omsetningen på den måten. Den første varianten med å kjøp to og få den tredje gratis har visstnok blitt møtt av kreative kunder med at; ”egentlig har jeg ikke behov for de to første artiklene, men jeg tar gjerne den tredje som er gratis”. Men den blir vel lur.

Nå går det mot jul og prisene på pakkene som havner under juletreet er verdt en studie når vi kommer til januar. For i januar er det nemlig salg. Da er de varene som ikke ble solgt før jul så lite etterspurt at prisene blir satt ned. På klær vil vi oppleve å kunne få varer som er nedsatt over 50 prosent, noen ganger kanskje opp i 75 til 80 prosent. Vi får boksalg der et glansa mesterverk kan være redusert fra 6-700 kroner til et par hundre kroner. Og vi vil kunne kjøpe elektriske artikler i januar til sterkt nedsatt priser. I hvert fall i forhold til de prisene vi måtte ha betalt om vi kjøpte i desember. Jeg hadde nær glemt å nevne møbelbransjen, men det samme skjer der.

En gang opplevde jeg at en barbermaskin ved en av de store elektriske kjedene i Skien opererte med to forskjellige priser. En stor plakat fortalte om ”JULEGAVEKUPP” til kr 399,- Men på hylla der barbermaskinen låg var det også et lite skilt med pris. Der stod det kr 349,-. Når jeg skulle betale ble strekkoden skanna og – pip – kr 399,- kom opp på kassa. Jeg sa at den prisen var feil for på hylla stod det kr 349,-. En hyggelig ekspeditør gikk for å sjekke, innrømte forskjellsprisinga og gav meg laveste pris. Jeg sjekka ikke der og da om hun fjerna prislappen på hylla, men jeg ble så nysgjerrig at jeg stakk innom et par dager senere og da var prisen på hylla fjernet og bare ”julegavekuppet” stod igjen. Nå tok ikke jeg noen tur innom på nyåret, men om jeg det hadde gjort hadde jeg ikke blitt forundret om samme varen hadde vært priset til rundt 200 kroner. Men litt av poenget er jo at butikken vurderer markedet og finner at til jul vil en høyere pris enn det varen normalt blir solgt til oppfattes som en god pris. Vi er jo i ”julegavekjøpmodus” må vite og da sitter pengene fra desemberlønninga med halv skatt løst. Ikke minst sitter de løst om en har kredittkortet og utsetter hele betalingas til neste år.
(Det der med kredittkort er skummelt og det skal jeg komme tilbake til en senere gang)

Dette med rabatter får meg til å tenke på han som nettopp hadde startet butikk og møtte en kravstor kunde som ville ha rabatt. Den uerfarne kjøpmann spurte en erfaren kollega hvordan han skulle møte slike kunder. Rådet fra den erfarne var at når han prisa varene burde han sette opp prisen med tyve prosent for deretter å markedsføre varen med ti prosent rabatt. På den måten vil både kjøper og selger tjene ti prosent, sa den erfarne.
Når vi nå snart går inn i den søte adventstid og trykket på å kjøpe julegaver øker forventes det jo at det blir både bløte og harde pakker under juletreet. Dersom en tør å bryte med slike forventninger og tradisjoner og i stedet la julegavene bli små, flate og harde (gavekort) vil en kunne ta en tur i butikkene på nyåret og få mye mer for pengene.

Markedet fungerer på den måten. Ganske forunderlig, men slik er det. Sammenhengen tilbud etterspørsel og pris-setting er ikke alltid like enkelt. Det kan virke som om det fins noen der ute i forretningsverden som er ute etter å lure oss, men det har jeg ikke sagt.

Magnus Straume, Telemark Arbeiderparti.