Treåringen og femåringen vår lekte sykehus her om dagen. På sykehuset var det mange senger, doktorer, sykepleiere og mye utstyr til alle de syke menneskene.
Femåringen kom etter hvert bort til meg med noen kronestykker i hånda. Hva skal jeg med pengene?, spurte jeg. De skal du ha for å betale med når du blir syk og må på sykehuset vårt, svarte han. Da måtte jeg forklare at vi ikke må betale penger for å komme på sykehus i Norge. Det er gratis. Uansett hvor mye eller lite penger man har, så kan man komme på sykehus og få hjelp. Sånn er det ikke alle steder i verden, fortsatte jeg, men så heldige er vi i Norge. Er det ikke sånn i Spania?, spurte han forskrekket. Spania er det eneste landet utenfor Norge han kan huske å ha vært i. Nei, svarte jeg. I Spania er det mye større forskjeller. Og i USA, der du også har vært, der må alle kjøpe noe som heter helseforsikring, og hvis du ikke har penger til en forsikring, så kan doktoren nekte å hjelpe deg når du er syk. Så det er mye bedre å bli syk i Norge enn i USA og Spania.
Femåringen aksepterte svaret, tok pengene tilbake, og fortsatte leken. Jeg satt igjen med mange tanker rundt det som akkurat hadde skjedd. Å være født i et så rikt og demokratisk land, er å trekke vinnerloddet. Vi tar det ofte som en selvfølge, men den sosialdemokratiske velferdsmodellen fører til at alle, uansett størrelse på lommeboka, får svangerskapsomsorg, utdanning, omsorg og sykehusbehandling. Og mye, mye mer.
Arbeiderpartiet er garantist for at disse viktige velferdstilbudene beholdes og videreutvikles. Høyrepartiene, med FrP i spissen, ønsker en annen utvikling, der det offentlige bygges ned og private løsninger søkes. Da blir det størrelsen på lommeboka som avgjør kvaliteten på sykehustilbudet hver enkelt av oss får. Og da holder det ikke med de tre kronestykkene femåringen min hadde spart for å bruke på sykehusbehandling.
Femåringen kom etter hvert bort til meg med noen kronestykker i hånda. Hva skal jeg med pengene?, spurte jeg. De skal du ha for å betale med når du blir syk og må på sykehuset vårt, svarte han. Da måtte jeg forklare at vi ikke må betale penger for å komme på sykehus i Norge. Det er gratis. Uansett hvor mye eller lite penger man har, så kan man komme på sykehus og få hjelp. Sånn er det ikke alle steder i verden, fortsatte jeg, men så heldige er vi i Norge. Er det ikke sånn i Spania?, spurte han forskrekket. Spania er det eneste landet utenfor Norge han kan huske å ha vært i. Nei, svarte jeg. I Spania er det mye større forskjeller. Og i USA, der du også har vært, der må alle kjøpe noe som heter helseforsikring, og hvis du ikke har penger til en forsikring, så kan doktoren nekte å hjelpe deg når du er syk. Så det er mye bedre å bli syk i Norge enn i USA og Spania.
Femåringen aksepterte svaret, tok pengene tilbake, og fortsatte leken. Jeg satt igjen med mange tanker rundt det som akkurat hadde skjedd. Å være født i et så rikt og demokratisk land, er å trekke vinnerloddet. Vi tar det ofte som en selvfølge, men den sosialdemokratiske velferdsmodellen fører til at alle, uansett størrelse på lommeboka, får svangerskapsomsorg, utdanning, omsorg og sykehusbehandling. Og mye, mye mer.
Arbeiderpartiet er garantist for at disse viktige velferdstilbudene beholdes og videreutvikles. Høyrepartiene, med FrP i spissen, ønsker en annen utvikling, der det offentlige bygges ned og private løsninger søkes. Da blir det størrelsen på lommeboka som avgjør kvaliteten på sykehustilbudet hver enkelt av oss får. Og da holder det ikke med de tre kronestykkene femåringen min hadde spart for å bruke på sykehusbehandling.
Hedda Foss Five, stortingskandidat Telemark Arbeiderparti
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar